Dette bør du kunne før teoriprøven

Tall fra Statens vegvesen viser at 2 av 5 strøk på teoriprøven i 2025. Det handler sjelden om at du ikke kan nok, men om forståelsen av trafikkbildet og hvordan spørsmålene er bygget opp.

Dette er det vanskeligste på teoriprøven

Det er særlig tre områder som skaper trøbbel og mange får feil:

• Bremse- og reaksjonslengde
• Vikeplikt
• Skilt

-  Det er kjipt for de som stryker, men viktig for trafikksikkerheten, sier motorfagsjef Roger Ytre-Hauge i Frende Forsikring. Forsikringsselskapet peker på at teorien er laget for å sikre at alle som får førerkort faktisk har god nok forståelse til å kjøre trygt.

- Det bidrar til tryggere sjåfører og tryggere situasjoner på veiene, og så viser det deg som tar lappen at det er et stort ansvar å legge ut på veiene, sier han.

Les mer om Frende her

Hvordan regner du ut bremselengde og reaksjonslengde?

Å kunne både bremselengde og reaksjonslengde er viktig for å kunne stoppe trygt i trafikken, og blir vektlagt høyt på teoriprøven. Bremselengde er strekningen bilen bruker fra du begynner å bremse til den står helt stille. Mange tror at ved dobbel fart dobler bremselengden seg, men i realiteten blir den fire ganger så lang.

Reaksjonslengde er avstanden bilen tilbakelegger fra du oppdager noe til du faktisk begynner å bremse. Formelen for å regne reaksjonslengde er fart / 3,6.

Vikeplikt i praksis

Mange kan reglene for vikeplikt isolert, men strever når de må brukes i en konkret situasjon. Det kan for eksempel være hvem som har vikeplikt i et kryss der flere trafikanter er involvert samtidig, eller i en rundkjøring. Et godt sted å begynne er å alltid overholde vikeplikten for dem som er kommet inn i rundkjøringen før deg, og ellers tenke på rundkjøringen som et stort veikryss.

På prøven får du også spørsmål om hensyn til andre trafikanter, skilt, kjørefelt, gangfelt og sykkelveier. Husk at små detaljer kan endre hele situasjonen.

Skilt og fartsgrenser

Flere sliter med å huske eller vite hvilken fartsgrense som gjelder i forskjellige situasjoner, spesielt når en fartsgrense blir opphevet, ved at du ser et rundt grått skilt med streker over forrige fartsgrense. Her er det viktig å kunne de generelle fartsgrensene i Norge og hvor de gjelder:

• 50 kilometer i timen for tettbygde strøk
• 80 kilometer i timen utenfor tettbygde strøk

I tillegg er det avgjørende å forstå at du må tilpasse farten til forholdene, det betyr vær og føre, om det er snø, regn eller tørt på veien. Det er ikke alltid forsvarlig å kjøre i den fartsgrensen som er oppgitt.

- Det er sjåføren sin jobb å klare å stoppe raskt nok, og dette er noe av det viktigste du må huske. Vi ser det spesielt i skadetallene om vinteren, da oppstår det mange skumle situasjoner på grunn av fart på glatt føre, sier fagsjefen i Frende.